Det er Mandags morgen og en del av dere er nok på jobb. Jeg har fri hver Mandag og jeg elsker det.  Men selv om jeg har fri våkner jeg stadig tidlig på morgenen, jeg er tydligvis ferdig med å være b menneske, kl. 09.00 var jeg lys våken og klar for en ny dag. (Selv om klokka nå er 10.57 og jeg enda sitter i senga i morgenkåpa og skriver dette innlegget) 

Mye har vært i forandring i mitt liv det siste året, både innvendig og utvendig. Man er i forandring hele tiden, men det er ikke alltid man legger merke til forandringene selv. Men når et kapittel i livet ditt avsluttes og man går inn i et nytt et så merker man ofte at ting er anderledes enn før. 

Jeg liker å gå igjennom å lese faste ting hver dag og bli inspirert til å forme min dag på best mulig måte (mest mentalt) og i dag var det noen som skrev  (Gro-Helen Tørum) om å være i forandring, og hvorfor det alltid skapte slik kaos på innsiden, kunne det ikke for en gangs skyld være enkelt? Hun sier at nøkkelen for henne er å overgi seg, la det skje og sørge for å ikke gi monsterene fra den gamle energien næring. 

Det har vært utrolig viktig for meg å fokusere på positiv energi og ingenting annet de siste årene. Når det dukket opp negative tanker, handlinger, ord eller energi så var det om å gjøre å "tilgi" den personen det gjaldt så fort som mulig, til og med om det gjaldt meg selv. Fortid er fortid og den er forbi...borte...kommer aldri tilbake. La oss nå heller fokusere på hvordan det kan bli bedre idag.. I mårra..Fremtiden kan vi forme som vi selv ønsker og jeg vil fylle min fremtid med positiv energi. 



Jeg gleder meg til resten av mitt liv, jeg har mål, håp og drømmer som går utenfor hva som er reellt å drømme om, men jeg tror likevel det en dag bare vil dette ned i fanget mitt om jeg holder planene virkelige inni meg. Uansett hva som måtte dukke opp på min vei så vet jeg at - the best is yet to come. 



Denne setningen under er også ord fra Gro-Helen, syns den var så fin, sann og viktig og ville dele den med dere. 

"Det er som å spille i et orkester, vi er fiolinister og dirigenten stiller store krav til perfeksjon og evnen til å følge notene. Vi blir så opptatt av å være gode utøvere at vi glemmer å lytte til det vi faktisk er med på å skape, frykten for å spille feil er så stor at vi ikke hører de andre strenginstumentene, treblåserne, hornene, trommene som er våre medspillere, som samskaper med oss i den vakreste symfoni. "




Uansett hva vi gjør eller hvor vi går vil det alltid finnes noen som er bedre enn oss selv på visse områder. Noen ganger på alle områder .
Det er lett å føle seg mislykket, og miste motet når man føler at man aldri kommer til å klare å bli like flink eller se like bra ut som den ene personen som alltid ser ut til å gli igjennom livet fordi "h*n var født heldig. "
Men sånn er det med oss alle. Til og med denne ene personen du stadig ser opp til eller evnt misunner - eller en rar blanding har nok følt det sånn ovenfor noen andre en gang.

Jeg tenkte før når jeg var mindre at jeg kunne ønske jeg var en superstjerne, da fikk man egen sminkør og man så smashing ut hele tiden og fikk vist sitt talent for så mange mennesker. Men så ble jeg litt eldre og tenkte på det at det finnes uhorvelig mange superstjerner som ser smashing ut og den ene blir jo overskygget av den andre, og jeg tviler sterkt på at de er noe mere lykkelig av den grunn.

Selv om de er helt der oppe, tror jeg likevel at de føler seg svakere og styggere og mindre talentfulle og suksessfulle enn sin neste. De har jo livscoach alle mann som hjelper dem å tenke riktig til enhver tid. 

Men så ble jeg voksen og fant ut at vi er alle fantastiske på hver vår måte. De vi legger merke til er de som ikke lengre sammenligner seg selv med resten av befolkningen, de som ikke lengre føler et behov for å imponere og som har akseptert "sitt jeg" og har blitt trygg på at seg selv er mere enn godt nok, og har lagt misunnelse til side og laget plass til beundring og inspirasjon.

Hemmeligheten er at denne personen har funnet trygghet i seg selv, og har stor tro på egne ferdigheter og lærer seg nye vanskelige ting- ikke fordi h*n blir vist hvordan det skal gjøres men fordi h*n er i harmoni med seg selv og prøver og feiler i takt med lidenskapen for det h*n driver med. Når man gjør noe fra hjertet kan det aldri bli feil uansett hva andre måtte mene eller hva fasiten sier. Når man gjør noe fra hjertet og kjenner kroppen vibrere av lykke og man slutter å tenke og bare surfer på følelsene som tar over- da er du der. 

Du kommer aldri til å bli denne personen du ser opp til. Men denne personen vil aldri kunne bli deg heller.  



Om du stadig snubler fordi du enten presser deg selv på feil måte og overanalyserer alt fordi du så gjerne vil imponere noen eller få vist frem hva du kan få til vil jeg gjerne at du skal høre på hjertet ditt neste gang du er i en slik situasjon. Slutt å tenk, slutt å døm deg selv, slutt med alt, bare føl. 

Bare da setter du deg selv i en posisjon til å være den jenta eller gutten som kansje noen andre en dag vil se opp til. More importantly, only then you`ll feel true joy...

 

Remember- you are special too...

 

  • 12.10.2013 kl.17:40 Blogg

Javel der. 

Det er Lørdag og høstværet viser seg på sitt fineste. Jeg har vært en tur i byen på et møte, og fikk kjøpt meg en ny bluse til i kveld. Str. 12 år! Skoene jeg kjøpte her om dagen er str.35.
Tipper at det ikke er normalt for en 29 åring.... But I`m lovin`it =)
Litt små trøtt nå selv om jeg ikke har gjort noe fornuftig, driver å våkner så tidlig fortiden, typ kl. 09.00.  Kansje ikke så rart i og med at jeg har hatt mye tidlig skift i det siste og har måttet stå opp  kl. 04.30.



Jeg nevnte på Facebook at etter mange mange år med bekymringer, tok jeg meg selv i å tenke på det at jeg nå ikke har en eneste èn.
Utrolig deilig å ikke måtte bruke energi på det, jeg gleder meg liksom bare til alt det gøye som skal skje og kan glede meg over at sola skinner, haha...

Klukk er å spiller bridgeturnering, men kommer hjem om en god time...Kjenner det frister med en powernap nå før jeg må hive meg i dusjen igjen. 
Jeg hadde egentlig forbredt et bra blogginlegg (i hodet mitt) men det forsvant for meg like fort som det kom. So this is what you get today, en liten titt innom for å vise min tilstedeværelse! 

Ellers da, hvordan har du det? Er du som meg- bekymringsløs og fri, eller er det mye negativ energi som flyter rundt i systemet?
Prøv å del livet opp i perioder. Jeg har hatt uendelig mange perioder opp igjennom, om det ikke er så greit så vet man at det bare er for en stund. Og det finnes en grunn til at du er inne i denne perioden.
Se ting utenifra og tilrettelegg for deg selv, gjør det beste utifra situasjonen og alltid vær åpen for at du selv må endre deg litt. Når alt er på plass så vil du gå videre til neste periode, nye epoker av livet ditt.

I etterkant kan du se hvor mye du har forandret deg til det positive og hvor mye sterkere du har blitt nettopp pga disse utrolig teite periodene du har måttet gå igjennom eller mange ganger selv plassert deg i. 

Nå går jeg å legger meg litt nedpå, håper alle får en like fin Lørdagskveld som jeg kommer til å få. <3 

Siden jeg ikke har egne møter å gå på og har behov for å snakke om temaet så får dere være lyttere. Jeg vet om flere av dere som er i samme bås som meg bl.a min mor og mest sannsynlig har dere behov for å diskutere saken dere og, eller lese om den.



Jeg har alltid visst at jeg var anderledes og jeg har alltid vært klar over at jeg tar inn alt for mye- jeg har bare tenkt at det var fordi jeg var i kontakt med mitt høyere selv og var veldig åpen. Og det stemmer jo men ordet Høysensitiv hadde jeg aldri hørt om før nå.

Jeg sitter å leser artikkel på artikkel om det og det er akkurat som om jeg har funnet noen som endelig forstår meg fullt ut. Hver eneste setning beskriver meg og mitt liv, det er helt rart men også utrolig deilig å få en forklaring på det hele, trodde på en måte mye av det bare var meg som var lat, og ikke funket som jeg skulle og ble fort deprimert for ingenting.



Trodde jeg var underernært på vitaminer og derfor alltid var den som var trøtt og sliten selv om jeg hadde sovet mest, trodde at jeg var et svakt menneske som ikke tålte press og har derfor ungått alle slags eksamener, oppkjøring, og har gjort det helt elendig på auditions i forhold til det jeg er kapabel til fordi høysensitive faller igjennom på prøver de blir iaktatt i og det er ikke min feil. Det er bare slik jeg ble født.

Tidlig på kvelden må lyset senkes veldig , omtrent helt mørkt har vi det her hjemme for øyene mine tåler ikke sterkt lys- hvertfall ikke om kvelden. 
Hver gang Klukk klapper pga fotball eller andre ting (han lever seg veldig inn og er veldig engasjert=) så får han kjeft, haha for det er så forferdelig høyt og skarpt at det føles nesten som om han skader meg. Jeg blir veldig fort sint om han gjør dette og føler for å kaste pcn i gulvet. 



Midt i brystet så er det noe som pulserer, og når jeg får angst, blir veldig sinna o.l så banker dette veldig fort (man kan se se fysisk veldig tydelig) og jeg får enorme smerter i brystet og har pusteproblemer. Det er ikke hjertet for det har en helt annen rytme som slår samtidig med dette. 

Jeg har alltid hatt veldig behov for å gjøre noe meningsfullt, som de beskriver i artikkelene så visner vi og dør bort om vi ikke føler vi gjør en forskjell eller er med på å forandre noe- noe som gir mening til livet. 
Jeg ler for meg selv her, nesten litt på gråten også i tillegg til smerte i brystet pga et kaos med følelser over å lese om dette



Min verden igjennom mine øyne og sanser her er helt anderledes enn de fleste andres, og det er viktig at folk vet om det sånn at ikke ting blir oppfattet feil. Jeg trenger tid for meg selv, jeg har ikke overskudd til å være med på alt, komme å besøke folk så mye som andre kan for jeg blir helt gåen av en vanlig arbeids uke. Bare av å gå å handle på butikken kan jeg bli helt utmattet. Den ene gangen for noen måneder siden måtte jeg og Klukk nesten bare gå ut igjen uten varene, han måtte stå og holde på brystet mitt for det holdt på å eksplodere. Mest sannsynlig så var det noen kunder der som hadde en voldsom negativ energi eller som gikk og bar på noe som jeg tok inn bare av å være i samme rom som dem.  

 Så i jobbsammenheng der man er i kontakt med mange mennesker daglig er en stor belastning i seg selv i tillegg til jobben man skal gjøre,  i tillegg til at man har et voldsomt behov for å gjøre alt rett og er innmarrig samvittighetsfull. Jeg liker ikke å få kjeft, som de sier så vet vi med en gang vi har gjort eller sagt noe feil og straffer oss selv til de grader og om noen skal påpeke og kjefte i tillegg blir det for mye. 
Vi kjenner allerede energien din og vet hva du syns, no need to say it out loud.



Jeg har alltid hatt en veldig sterkt bånd til dyr og vet som oftest hva katten min vil, om han mjauer fordi han er ensom og trenger nærhet eller om han vil ut, eller ha mat eller leke. Hester, hunder og andre dyr har alltid koblet seg på energien min og selv om det er første gang vi møtes så er de imøtekommende og blir aldri skremt. Jeg må bare hoppe over alle artikler om dyremishandling, om du tror du reagerer sterkt så kan du gange den smerten med 5- der har du meg som nesten må legges inn om jeg skal gå grundig inn i en slik sak.

Jeg elsker musikk, dans, kunst, teater, filmer og alt kunstnerisk. Jeg blir utrolig rørt (sitter å hygriner) og det gir meg så utrolig mye, det fungerer som healing om jeg ser en spisode av Glee, eller sitter på youtube og hører favorittsangene mine. Og jeg trenger healing- ofte i og med at jeg tar inn alt det negative fra alle kanter konstant.



Jeg har i mange år laget beskyttelses sirkler rundt meg selv, huset mitt og de jeg er glad i for å kunne fungere og føle meg trygg og for å holde det negative på avstand og det sier de også er en lur ting å gjøre.

Vi er veldig kreative, omsorgsfulle, intuitive, fantasirike og samvittighetsfulle, og om vi blir plassert i sjefsstolen og får styre som vi vil kan vi flytte fjell. Jeg har alltid syns at jeg har vært veldig flink til å jobbe, og dette er absolutt en del av grunnen til det.

Å være lykkelig vil si at man er i balanse. At man er i harmoni med seg selv. Dette er veldig vanskelig for slike som meg som stadig blir dyttet ut av denne balansen pga støy utenifra.
Jeg er veldig redd for at andre skal tro jeg er sur og i dårlig humør mange ganger for jeg klarer ikke å småprate og le og være normal store deler av tiden fordi jeg kjenner på alt det alle rundt meg hele tiden føler. Om jeg er blandt mennesker som er fulle av positiv energi og har det bra med seg selv, så jeg jeg selvfølgelig med på lasset. Derfor har jeg det som regel utrolig gøy når jeg er ute på fest for da har alle lagt fra seg vonde følelser og går inn for å kose seg. Det er befriende for meg og da koser jeg meg såå, føles som om 1000 tonn flyter bort fra mine skuldre.



Jeg ser på det å være høysensitiv som en stor resurs, jeg vet jeg har mange kvaliteter som er bra for andre og jeg trenger å føle at noen trenger meg. Jeg trenger å føle at jeg gjør noe meningsfullt og jeg har behov for å føle at det jeg er har en verdi. 

Samtidig så er det utrolig slitsomt, en stor påkjenning som aldri vil gå bort og som ofte ødelegger sjangsene mine for å kunne lykkes i noe i forhold til at jeg faller igjennom når jeg må bevise noe, prøver og alt sånn. Men jeg syns selv at jeg er fantastisk flink til veldig mye når jeg koser meg og føler meg trygg og det er det som betyr noe.

"Blir fort handlingslammet" står det. Ja,  på det værste så skjønner jeg ingenting selv om jeg kan det inn og ut. Da er det bare å gi opp, og heller prøve igjen en annen gang. Dette er veldig dumt fordi ofte dreier det seg om å forklare noe for folk som forventer mye av meg. Og plutselig står jeg der og klarer ikke å sette riktig ord etter hverandre og det er akkurat som jeg står og ser på at jeg selv driter meg ut og jeg har null kontroll over det.



Når jeg er sulten (og det er mange ganger i løpet av dagen) blir jeg kjempe irritert om jeg ikke får spise. Jeg jobbet på en plass før som ikke var så greit i forhold til spisepauser og det var et helvete hver gang og noen av de folkene som hadde noe med det å gjøre er noen jeg kommer til å mislike sterkt resten av livet mitt.

Det står at vi har lett for å bli syke, jeg har ikke vært fysisk syk på 15 år men inni meg har det ikke gått like bra som noen av dere sikkert har fått med dere. 
Mange ganger kunne jeg ønske jeg hadde noen piller tilgjengelig som jeg kunne ta når det ble for mye for meg. Skal tydeligvis ikke ha nok med mitt eget liv og egne problemer jeg må ta inn alle andres også. Jeg har ofte følt at jeg har vært en veldig svak person hele livet fordi jeg konstant har gått med en desperat tanke om at jeg ikke orker mere. Men jeg forstår nå at det er en grunn til disse følelsene og ja det har vært beintøft til tider.



Jeg elsker å sitte hjemme for meg selv, heldigvis så er ikke Klukk et voldsomt full fart menneske han heller, i går feks satt jeg med samme tingen på pc`n omtrent fra morgene til kvelden uten at jeg hadde fått gjort noe annet, og det passer meg helt fint. Jeg trenger tid og ro og jeg trenger å gjøre ting i mitt eget tempo for at jeg ikke skal føle jeg må stresse og komme i ubalanse.

Jeg er veldig god på å lese andre mennsker, eller jeg liker å se på det som om at jeg føler andre mennesker. Klukk er flink på å lese dem, jeg er flink på å føle dem. Sånn typ 100 %. Og har derfor veldig vanskelig for å vite hva jeg skal si og ikke si, hvordan jeg skal oppføre meg og hva jeg skal legge vekt på.



Jeg blir rolig og balansert av den vakre naturen vår, soloppganger, solnedganger, skog, store fjell, pøsende regnvær, nydelige oaser, lukten av nyklippet gress og lyden av bølgeskvulp. 

Jeg burde egentlig begynt å meditere og kansje startet med yoga, det kommer nok etterhvert.  

Det er viktig for meg at hvertfall familie og venner blir klar over dette sånn at dere kan forstå min væremåte litt bedre og jeg slipper å føle et stort ubehag når jeg ikke klarer å forklare meg når jeg ikke helt har kontrollen. Håper innlegget var til hjelp for dere andre som er som meg, vi kjenner det igjen i hverandre med engang og dere vet hvem dere er. 



Å være høysensitiv er en gave og vi kan gjøre de utroligste ting om vi selv får styre og bestemme. Vi må bare være flinke til å stå i vår kraft og legge om livet slik at det passer med vår væremåte og holde oss rundt mennesker med positiv energi. Tenk på hva vi kunne fått til om noen av oss hadde gått sammen på et proskjekt...I`m just sayin`... =)

Have a nice day! 




Jeg har kalt denne bloggen for "My Journey" for det er slik jeg ser på livet. En reise. På denne reisen har jeg i 29 år opplevd som de fleste andre, glede, sorg, spendene ting, og vanskelige ting. 
Jeg har lært at man ikke burde vente med "å leve" til man "har tid" for når man kommer til det tidspunktet der man er ferdig med alt man skulle gjøre først så har livet allerede tatt en annen vending.
Og det man egentlig hadde planer om å sette i gang med blåser i takt med vinden og man omgir seg plutselig i nye omgivelser der ting er helt anderledes enn dagen før. 



Det er ikke alt man kan planlegge. Ting skjer og livet kan snu`s opp ned på en dag. 

Det er bra å ha fokus på de rette tingene som å spise sundt, trene og få i seg vitaminer, men la oss nå ikke glemme hva som skjer emosjonelt, psykisk og helhetlig.
Det er viktig å velge bort de menneskene som bare gir oss negativ energi. Nå tenker jeg ikke på mennesker som går inn for å gjøre andre vondt, men mennesker som uten å vite det skaper indre kaos i oss og drar oss ned og gjør oss tilsynelatende svakere.

Noen tror tydeligvis at så lenge de ikke sier noe eller gjør noe galt så har ingenting skjedd...Et lite klassisk eksempel til du som fortsatt ikke henger med. Du vet når du spør om noe er galt og vedkommende sier "nei"... Men hele kroppen din vibrerer fordi du vet at det bare er løgn? Da har personen formidlet det til deg uten ord eller handling og det gjelder i alle tilfeller selv om noen ikke alltid klarer å se det.

Dette er selfølgelig helt ok, for alle må få lov å la være å dele ting de ikke vil dele. Men når de formidler falskhet, og har negative intensjoner, og er så intenst opptatt av at de selv har rett og du merker den sinte reaksjonen dems blir øst utover deg i form av mørk energi da er det ikke lengre like greit.

Omgi deg med de som har noe å gi deg, som løfter deg opp, som får det beste ut av deg. Det er det beste for deg og alle rundt deg. Ikke nødvendigvis de snilleste og høfligeste men de som du går hånd i hanske med, som passer sammen med din personlighet. De som du kan være 100 % deg selv med som er på samme energi frekvens.

Verden ser nok veldig anderledes ut i andres øyne. Livet føles veldig anderledes ut for deg i forhold til nabo`n din.  Så det er klart at folk reagerer på hverandres valg, men vi må huske på at nabo`n din har ikke gått i dine sko, har ikke samme mål og drømmer, har ikke din bagasje og aner ikke hvordan du har hatt det sånn egentlig- det er bare du som vet det. Han er mest sannsynlig ikke på samme energi nivå som deg og klarer ikke å se det fulle bildet, og dømmer derretter. 



Vi er alt for kjappe til å dømme hverandre. Er det virkelig så innmarrig få mennesker her i verden som kan se litt lengre enn sin egen nese?

Å forstå at det som er rett for deg er ikke rett for meg? Uansett hvor ufornutig valg man skulle syns andre tok så er det ikke nødvendigvis ufornuftig i deres øyne.



Vi baksnakker, dømmer og går sammen mot andre- for hva? Mange av disse menneskene som gjør disse tingene er som regel veldig hyggelige, men gud å slemme de er bak smilet sitt og det hyggelig tonefallet.  Noen klarer ikke å se hva som egentlig skjer og joiner dem fordi de er jo så hyggelige. Har du noen gang opplevd det og så gått på en smell når du fant ut hva som gjemte seg bak fasaden?

Mange av oss fanger opp det som ikke blir sagt med ord, energien som ligger i det som blir gjort og måten det blir gjort på. Man trenger ikke å si noe stygt, eller skjelle på noen for at en person skal føle ekstremt ubehag og bli helt forfjamset slik at han eller hun ikke klarer å tenke klart, konsentrere seg eller huske det han eller hun skulle si. Intensjonen bak det du sier og gjør spiller en stor rolle og energien din når ut til veldig mange og har ringeffekter. 



Derfor, velg dine venner med omhu, de som blir valgt bort kan finne hverandre og "se seg selv i speilet" til det går opp for dem hvordan deres ord, handlinger, intensjoner, energi og mangel på forståelse har skadet andre, og dermed forhåpentligvis snu og gå en annen vei. 



Det var ikke meningen å skrive et så negativt innlegg, men noen ganger er det nødvendig og jeg håper det når ut til alle som kunne trenge å lese det. 



Sender positiv og healende energi til alle som daglig føler seg ødelagt av noen som gjemmer seg bak et smil og et hyggelig tonefall. 
Ta tilbake kraften din og stå i den så lenge du bare klarer og stol på at universet hjelper deg.  

De fleste bilder er hentet fra weheartit

  • 29.09.2013 kl.00:33 Blogg

Tenkte det var på tide med en liten blogg update i og med at den enda finnes. I dag har vi faktisk gjort noe annet enn å sitte hjemme i sofan, så litt bilder fra dagen har jeg vettu. 



Startet med et glass vin hjemme, før vi busset ned til byen. Vi skulle på Bølgen & Moi, og det er jeg innmarrig glad for, for så god mat og service (og vin) skal man lete lenge etter.



Selv hoppet jeg over forretten men jeg var mere enn fornøyd med focachia (staves det sånn?) brødet mitt med aioli - det var heeelt himmelsk og jeg lengter etter mer. ...
Så fikk jeg entreqote og pomfri, og til slutt brownies med sorbè. Det var evig påfyll av den beste hvitvinen jeg noen gang har smakt (som om jeg skulle lure meg selv til å tro at det var så innmarrig mange!?) men den gikk ned på høykant, og vi koste oss gløgg ihjel med begge hender!



 Nok mat var det hvertfall. Klukk følte derrimot at han trengte 3 forretter han i tillegg til alt annet. 



Fine omgivelser..



Mulig jeg har pynta litt på bildet.
Bilde 1.  Dette er det som skjer når jeg sier "smil Klukk.... "                                                         

Bilde 2. Her ler han faktisk oppriktig av seg selv fordi han var så morsom på det andre bildet! 

Etter 3 kjempe koselige timer gikk vi videre på Kilden, der vi så Killer Queen.



Kjempe flinke=)

Men etter en hel kveld på ufornuftig valg av sko kan jeg ikke skjønne hvordan så mange av dere klarer å springe rundt på høye hæler all day- everyday... ? Føttene mine har så vondt så vondt...



Nå er det kvelden, Klukk har allerede gått å lagt seg, jeg kjenner jeg er klar for senga nå jeg og.

Kansje jeg skal være litt flink blogger fremover, jeg liker bloggen min og jeg liker dere. Skal ta en alvorsprat med meg selv, så kansje det dukker opp litt flere innlegg fremover. 
Jeg liker å tro at dere liker det!  

Håper det er flere enn meg som er storfornøyd med helga. 
Natta=) 

Jeg har aldri vært veldig engasjert i politikk. Jeg kan vel dra det så langt som at jeg aldri har brydd meg mere om det ene partiet enn det andre, bare stemt det jeg har blitt fortalt jeg burde stemme
Det er ikke det at jeg ikke bryr meg om hva slags fremtid vi skal få, tvert i mot- men ingen av partiene har noen gang fremmet det jeg har ønsket skal stå i fokus.  



Jeg drømmer om en ny verden, der medmenneskelighet og skoletimer med oppbygging av selvtillit og livscoaching skal få plass. En verden som er bygget på et fundament av oss selv som en energikraft som man kan forme som man vil og lære å bygge broer så vi sammen kan nå inviduelle og felles mål. En verden man tar vare på vår jord , hvor makt og penger ikke spiller en så sentrert rolle som det gjør i dag. 



Vi er alle født med et stort potensialet. Men de fleste som ikke får full oppbacking, støtte og hjelp vil aldri kunne nå toppen, rett og slett fordi vi river hverandre ned av egosentrerte grunner.

Verden i dag er full av mennesker som absolutt ikke har det noe bra og den er full av dyr som lider... Og hvis vi alle bestemte oss for det, så hadde vi hatt mat, penger og medisiner til alle.



Jeg vet at et menneske ikke kan gjøre så veldig mye. Et helt land har også sine begrensinger. Men om man ikke tar det første steget, vil man aldri kunne inspirere andre til å kunne følge etter.



Jeg kunne ønske vi kunne legge mere vekt på selve mennesket og ikke papirer og utdanning. Sette mennesker med livserfaring, gode grunnverdier og en større forsåelse for hver eneste elev i arbeid på skoler og egne grupper utenfor skolen som et gratis alternativ for de som ønsket det med coaching og tilretteleggelser av drømmer og mål for hver og en. Legge en livsplan, kansje bare for året eller de fem neste. 

Vi trenger alle å bli motivert, inspirert og høre at vi er gode nok fra tid til annen. Vi trenger å høre fra vi er små at vi er utrolig verdifulle og at det finnes en grunn til at akkurat vi ble født. "Jeg vil hjelpe deg å finne ut av hva det er og gå dit sammen med deg" 



I dagens samfunn trenger vi en banebryter. Vi burde få pågående doser med indre ro, healing, oppløftende møter og lære teknikker for å kunne hjelpe oss selv og andre i alle livets harde møter. 



Barna er vår fremtid og jeg syns det er uhoverlig viktig at vi finner en balanse så vi kan lære å leve i harmoni. 

Jeg drømmer om en verden der alle kunne få være seg selv, uansett rase, seksualitet, tro, væremåte, utseende, makt, status eller penger- om vi ble opplært til å respektere hverandre uansett og kunne samarbeide og dra fordel av hverandres forskjeller så hadde vi nådd så mye lengre og vi ville ikke ha ødelagt mennesker langs veien.



Jeg vet ikke med deg, men jeg liker ikke å leve i en verden som er fylt med så mye grusomhet. Og det er kun vi mennesker som gjør det slik. Vi har makten til å snu det hele. Men vi må begynne med oss selv. Og deretter skape lys i mørke hjørner. 



Jeg kan ikke noe om å styre et land, men om jeg var den som styrte Norge- så ville jeg satt kjærlighet, harmoni, selvutvikling og medmennskelighet på toppen av lista mi.




We can all make a differense in someone`s life.
 

 

 

  • 01.09.2013 kl.19:19 Blogg

Javel der, alt bare fint?

Jeg har ikke hatt noe spess å blogge om så det har vært litt stille fra denne kanten denne uka. Men idag var vi på Sør Arena og så at Start knuste Sandnes ULF, 7-0 ble slutt resultatet. Og selv om jeg ikke er særlig interisert i fotball, var denne kampen fantastisk å se på.



Oppmøtet var nesten 5000 tilskuere, tipper det kommer enda flere neste gang.



Heldig denne jenta her som ante fred og ingen fare når hun henslengt labbet bortover....



Men før kampen så hadde vi middag fra Bølgen & Moi, buffè- all you can eat.



Og selv om vi spiste mere enn nødvendig så ble jeg jammen sulten igjen når vi kom hjem. Så da måtte jeg trå til med baker-skills`a mine.



Horn med vaniljekrem og sukker, den beste kveldsmaten vi vet om på en Søndag. Og selfølgelig blir det mango te ved siden av. Mmmmm



Nå må jeg øyeblikk ta de ut av ovnen, så blir det bridge, candy crush og serier frem til det er leggetid. 
Har hatt en kjempe fin Søndag, håper vi er flere=) 

  • 25.08.2013 kl.18:50 Blogg

.....En time etter innlegget under fikk jeg svaret mitt.



Når man er inne i en negativ energi, hjelper ord veldig lite. Klukk tok meg med ut på kjøretur og vi endte opp på Hånesgrillen hvor vi kjøpte soft is og iskaffe.



Med en gang jeg satte meg i bilen kjente jeg at energien min var i forandring. Jeg må fysisk endre omgivelsene mine. Utrolig befriende å vite at det virker, alt det negativet bare slipper tak og det er deilig å vite at jeg har en quik fix tilgjengelig.



Nå kan jeg nyte resten av Søndagen, håper alle der ute gjør det samme. <3 

Frykt er et ord jeg ikke er så glad i. Kansje fordi jeg fyller livet mitt med for mye av det.
Frykt for å ikke nå opp, frykt for å gjøre noe feil, frykt for å si noe feil, frykt for at noe skal gå galt, at ikke man skal kunne få til å forklare seg selv....
Det er så innmarrig unødvendig, det eneste som skjer er jo at man hemmer sjangsene sine for å faktisk gjøre noe rett.

Frykt gjør at man overtenker, overanalyserer, og setter fokus på feil plass, energien blir negativ og resultatene derretter.
Så hvorfor kan man ikke bare la være når man vet at det ikke er bra?



Når man er uredd og har tro på seg selv og innser at så lenge man gjør sitt beste så vil det gå bra til slutt, så vil man få til hva som helst.
Man bare børster av seg og reiser seg og prøver på ny helt til man har mestret det, eller fått til det man satte som mål, uanfektet av alt som skjedde før man kom dit.

Hvorfor har jeg latt frykten overta som sjef, jeg liker ikke måten den styrer på og det er utrolig slitsomt å kjenne hvordan den påvirker resten av alt det fine som bor i meg. 
Livet er fylt med vanskelige oppgaver og jeg er absolutt ingen ekspert på området. Selv om mitt høyere selv vet hva som må til og skjønner alt, og forstår alt så har jeg problemer med å samarbeide med meg selv- mitt menneskelige jeg. Jeg er visst tydeligvis et vanskelig vesen. 

Man må være i harmoni med seg selv, Mind- spirit, body and soul -for å kunne være oppriktig lykkelig. And somewhere along the way- I started to work against that when I let fear take the lead.
Så hva gjør man da, for å avslutte denne kontonuerlige kampen mot seg selv som man taper uansett om man vinner? 



Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013
hits