Det er rart, vi merker det ikke så godt selv sånn midt opp i det hele, men om vi ser litt tilbake i tid, så ser man tydelige forandringer. Og godt er det, jeg vil hvertfall ikke stå på stedet hvil.
Det kan hende innlegget blir litt amputert fordi klokka er snart 23.00 og jeg kom nettop hjem fra jobb og sitter å spiser fjordland kjøttkaker, og angrer litt at jeg lovte et kveldsinnlegg fordi jeg skal opp igjen 06.30 men, hey, bare with me!
Jeg liker å tro at dere faktisk gleder dere til nytt innlegg, humor me!
-For 2 år siden bodde jeg fremdels på samme plass. Men mye har forandret seg inni meg. Er det en ting Klukk har printet inn i hodet mitt er at mine meninger, synspunkter og følelser er like viktige som alle andres uansett hvem det måtte være. Jeg har alltid tenkt at dem som er eldre enn meg vet best, de som har en godt betalt jobb og sitter høyt i systemet- dems ord veier tyngre enn mine...Men sånn er det nødvendigvis ikke. Når du tar bort makt, penger og status er vi alle sammen i samme båt. Livserfaring har ingenting med alder å gjøre....Å være klok på livet har ingenting med hvor lenge du har vært her å gjøre.
-En annen ting er at jeg har blitt sterk nok til å utføre handlinger som er til det beste for meg selv, selv om jeg har såret noen. Jeg har valgt bort personer i livet mitt, og selv om jeg har hatt mareritt om det en del ganger i ettertid, så har det virkelig åpnet en ny dør for meg. Alle de nydelige menneskene jeg nå er blitt så utrolig glad i hadde jeg aldri hatt muligheten til å bli kjendt med, bruke tid på om jeg fremdeles hadde opptredd etter andre menneskers ønske. Det var ikke det at det var noe galt med de jeg var med før, men de var ikke riktig for meg.
Jeg har så mange gode venner nå som er så lik meg at jeg blir ca sååååå glad når vi er sammen. Det er viktig å lytte til seg selv og gjøre som man føler er riktig, ikke hva som er forventet av deg.
Du vil jo ikke leve demmes liv, du vil jo leve ditt eget. Og det er dumt å kaste bort mange år av livet ditt på noe du egentlig ikke vil.
-Jeg har blitt sterkere på flere måter, jeg hater egentlig konfrontasjoner, gjorde ALT for å unngå det før, men nå står jeg opp for meg selv og ja- blir til og med litt hissig om de ikke hører hva jeg sier.
Det er ikke sånn at jeg oppsøker det- tvert i mot- jeg liker det fremdeles ikke- jeg liker at alle er venner og har det bra! Men om jeg blir urettferdig behandlet så får jeg skikkelig vondt inni meg og klarer ikke å fungere før jeg har snakket med vedkommene, og fortalt hva jeg tenker og føler om saken.
-Jeg har blitt mere selvsikker. Jeg har alltid vært selvsikker når det kommer til meg som person, men i jobbsammenheng har jeg fått skikkelig troa på hva jeg faktisk kan oppnå.
Alt nytt kan læres og jeg er i stand til å klare det meste.
-Jeg har lært en del om meg selv, jeg har som noen av dere kansje har fått med dere vært nede en lengre periode, og når man klatrer ut av det mørke hullet man har gravd seg ned i så ser man ting på en annen måte enn før. Alt er ikke så seriøst, det meste kan fikses, og kan det ikke fikses så er det ingen vits i å bruke energi på det. Jeg har kansje blitt bedre på å ikke bekymre meg så mye. Ta livet som det faller seg lissom... La meg si- flinkere...ikke direkte flink- men det går stadig fremover=)
-Ellers har jeg lært at når jeg bare er meg selv, med godt humør og godt mot, så går det meste ganske greit. Faktisk over all forventning. For uansett om jeg gjør noe feil, sier noe rart som ikke er morsomt eller God knows what- så blir det godt mottatt fordi jeg er ute av "den seriøse boksen" . Når man er i denne hærlige rene energien av seg selv så går det bare ikke ann å ikke like meg. Haha=) Som Jane sier- "I`m awsome" =)
