And somewhere along the way...

Frykt er et ord jeg ikke er så glad i. Kansje fordi jeg fyller livet mitt med for mye av det.
Frykt for å ikke nå opp, frykt for å gjøre noe feil, frykt for å si noe feil, frykt for at noe skal gå galt, at ikke man skal kunne få til å forklare seg selv....
Det er så innmarrig unødvendig, det eneste som skjer er jo at man hemmer sjangsene sine for å faktisk gjøre noe rett.

Frykt gjør at man overtenker, overanalyserer, og setter fokus på feil plass, energien blir negativ og resultatene derretter.
Så hvorfor kan man ikke bare la være når man vet at det ikke er bra?



Når man er uredd og har tro på seg selv og innser at så lenge man gjør sitt beste så vil det gå bra til slutt, så vil man få til hva som helst.
Man bare børster av seg og reiser seg og prøver på ny helt til man har mestret det, eller fått til det man satte som mål, uanfektet av alt som skjedde før man kom dit.

Hvorfor har jeg latt frykten overta som sjef, jeg liker ikke måten den styrer på og det er utrolig slitsomt å kjenne hvordan den påvirker resten av alt det fine som bor i meg. 
Livet er fylt med vanskelige oppgaver og jeg er absolutt ingen ekspert på området. Selv om mitt høyere selv vet hva som må til og skjønner alt, og forstår alt så har jeg problemer med å samarbeide med meg selv- mitt menneskelige jeg. Jeg er visst tydeligvis et vanskelig vesen. 

Man må være i harmoni med seg selv, Mind- spirit, body and soul -for å kunne være oppriktig lykkelig. And somewhere along the way- I started to work against that when I let fear take the lead.
Så hva gjør man da, for å avslutte denne kontonuerlige kampen mot seg selv som man taper uansett om man vinner? 





Én kommentar

Én kommentar

Jane Teland

25.08.2013 kl.23:14

Du har virkelig det som skal til for å nå fremover! Jeg har troa på deg selv om frykten din kan ta overhånd <3

Skriv en ny kommentar



+ Legg meg til som venn

KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

hits