And somewhere along the way...

Frykt er et ord jeg ikke er s glad i. Kansje fordi jeg fyller livet mitt med for mye av det.
Frykt for ikke n opp, frykt for gjre noe feil, frykt for si noe feil, frykt for at noe skal g galt, at ikke man skal kunne f til forklare seg selv....
Det er s innmarrig undvendig, det eneste som skjer er jo at man hemmer sjangsene sine for faktisk gjre noe rett.

Frykt gjr at man overtenker, overanalyserer, og setter fokus p feil plass, energien blir negativ og resultatene derretter.
S hvorfor kan man ikke bare la vre nr man vet at det ikke er bra?



Nr man er uredd og har tro p seg selv og innser at s lenge man gjr sitt beste s vil det g bra til slutt, s vil man f til hva som helst.
Man bare brster av seg og reiser seg og prver p ny helt til man har mestret det, eller ftt til det man satte som ml, uanfektet av alt som skjedde fr man kom dit.

Hvorfor har jeg latt frykten overta som sjef, jeg liker ikke mten den styrer p og det er utrolig slitsomt kjenne hvordan den pvirker resten av alt det fine som bor i meg.
Livet er fylt med vanskelige oppgaver og jeg er absolutt ingen ekspert p omrdet. Selv om mitt hyere selv vet hva som m til og skjnner alt, og forstr alt s har jeg problemer med samarbeide med meg selv- mitt menneskelige jeg. Jeg er visst tydeligvis et vanskelig vesen.

Man m vre i harmoni med seg selv, Mind- spirit, body and soul -for kunne vre oppriktig lykkelig. And somewhere along the way- I started to work against that when I let fear take the lead.
S hva gjr man da, for avslutte denne kontonuerlige kampen mot seg selv som man taper uansett om man vinner?





n kommentar

n kommentar

Jane Teland

25.08.2013 kl.23:14

Du har virkelig det som skal til for n fremover! Jeg har troa p deg selv om frykten din kan ta overhnd <3

Skriv en ny kommentar



+ Legg meg til som venn

KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

hits