A few chosen words for today...

Det er Mandags morgen og en del av dere er nok på jobb. Jeg har fri hver Mandag og jeg elsker det.  Men selv om jeg har fri våkner jeg stadig tidlig på morgenen, jeg er tydligvis ferdig med å være b menneske, kl. 09.00 var jeg lys våken og klar for en ny dag. (Selv om klokka nå er 10.57 og jeg enda sitter i senga i morgenkåpa og skriver dette innlegget) 

Mye har vært i forandring i mitt liv det siste året, både innvendig og utvendig. Man er i forandring hele tiden, men det er ikke alltid man legger merke til forandringene selv. Men når et kapittel i livet ditt avsluttes og man går inn i et nytt et så merker man ofte at ting er anderledes enn før. 

Jeg liker å gå igjennom å lese faste ting hver dag og bli inspirert til å forme min dag på best mulig måte (mest mentalt) og i dag var det noen som skrev  (Gro-Helen Tørum) om å være i forandring, og hvorfor det alltid skapte slik kaos på innsiden, kunne det ikke for en gangs skyld være enkelt? Hun sier at nøkkelen for henne er å overgi seg, la det skje og sørge for å ikke gi monsterene fra den gamle energien næring. 

Det har vært utrolig viktig for meg å fokusere på positiv energi og ingenting annet de siste årene. Når det dukket opp negative tanker, handlinger, ord eller energi så var det om å gjøre å "tilgi" den personen det gjaldt så fort som mulig, til og med om det gjaldt meg selv. Fortid er fortid og den er forbi...borte...kommer aldri tilbake. La oss nå heller fokusere på hvordan det kan bli bedre idag.. I mårra..Fremtiden kan vi forme som vi selv ønsker og jeg vil fylle min fremtid med positiv energi. 



Jeg gleder meg til resten av mitt liv, jeg har mål, håp og drømmer som går utenfor hva som er reellt å drømme om, men jeg tror likevel det en dag bare vil dette ned i fanget mitt om jeg holder planene virkelige inni meg. Uansett hva som måtte dukke opp på min vei så vet jeg at - the best is yet to come. 



Denne setningen under er også ord fra Gro-Helen, syns den var så fin, sann og viktig og ville dele den med dere. 

"Det er som å spille i et orkester, vi er fiolinister og dirigenten stiller store krav til perfeksjon og evnen til å følge notene. Vi blir så opptatt av å være gode utøvere at vi glemmer å lytte til det vi faktisk er med på å skape, frykten for å spille feil er så stor at vi ikke hører de andre strenginstumentene, treblåserne, hornene, trommene som er våre medspillere, som samskaper med oss i den vakreste symfoni. "






Ingen kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



+ Legg meg til som venn

KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

hits