En Usminket hverdag

Det er Fredag idag. Første fridagen jeg har hatt på mange uker (med unntak av Søndager da) Så man skulle jeg tro at jeg hadde store planer om å nyte den til det fulle, men sannheten er at jeg har sittet foran pc`n siden klokka 09.30 i dag tidlig og spilt 3 sanger på repeat samtidig som jeg tok noen nye sefies til Facebook fordi jeg endelig begynner å bli fornøyd med valget av hårfarge jeg tok på Søndag.



Men jeg har kost meg da. Danset foran speilet i ganga, og sang for full hals her en stund til Isac Elliot sine nydelige sanger Baby I og A.N.G.E.L i hotpants og en trenings BH. Jeg leste en artikkel for noen timer om at man utløste endorfiner når man sang.

Så da jeg var blitt høy på livet, tok jeg med meg veska mi og mobilen med øretelefonene (?) på slep og følte meg som verdens kuleste dame der jeg gikk langs veien mot butikken med Isac sin nydelige stemme på ørene. Det var veldig vanskelig å ikke bryte ut i full dans da jeg gikk mellom reolene for å finne en pose med mini Safari kjeks som jeg har fått helt dilla på for tiden.

Jeg måtte klare meg med å gå i takt med musikken og ikke lage så store munnbevegelser når jeg gikk forbi andre kunder som i og for seg var veldig vanskelig siden jeg nå kan sangene utenat.

Joda..Så var jeg hjemme igjen, bytta ut headphones med spotify på pc`n igjen og da ringer min mann, litt lettere beruset fordi han er på palmesus og forteller meg at det ene bildet jeg hadde lagt ut på facebook måtte jeg bare slette med en gang, for det var noe veldig rart med det. Jeg blir litt snurt i stemmen for hvem liker vel å høre slikt? Ikke jeg!
" Var det dumt det" - spør han?    Det er snakk om dette bildet:



Og før noen bryter ut i villt raseri over at man ikke kan si slikt til sin kone så må jeg ærlig innrømme at jeg faktisk er litt enig. Panna ser enorm ut og bilde ble tatt unnenifra slik at dobbelthaka fikk hedersplassen. Men å ta brukbare selfies helt alene uten at man kan få noen sekunder på seg for å stille seg opp som man ønsker- er en kunst.
Så jeg slettet det og gikk videre i livet.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg plutselig blogger igjen, og hvorfor på denne nettadressen? Jeg har fått for meg at jeg liksom skal blogge rett fra levra om meg og min hverdag, og etter 3-4 måneder med mas fra alle kanter (Les: mitt eget hode) så åpnet jeg wordpad bare for å bevise for alle (meg selv) at jeg ikke klarte å få ned tankene mine slik som jeg hadde fantasert om så lenge. 

Livet mitt er ikke særlig spenene. Men jeg lover dere at det hadde blitt litt av et tv program om vi hadde hatt et team med på slep. Men ikke alt egner seg for offentligheten. Det gjør det fremdeles ikke men jeg merker med meg selv at det er slike ting jeg liker best å lese om/se på selv- ting som man kjenner seg igjen i men som man aldri reklamerer for selv - hvis ikke situasjonene er helt riktig. Vel, hos meg får du lese om det uansett om det kanskje setter meg i et dårlig lys, meninga er å bane vei for at en usminket hverdag skal være like akseptert som alle de perfekte livene alle har på Facebook. 

So here goes nothing. 
Lik og del om dere vil følge meg og mitt liv på godt og vondt her på maritskree.blogg.no

 

Jeg skal få ordnet opp i designet her så fort som mulig, dette er gammel og funker ikke som dere ser.



Ingen kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



+ Legg meg til som venn

KATEGORIER

ARKIV

SISTE INNLEGG

hits